Pakking

Nå er det omtrent 3 uker til vi starter turen. Stua er full av utstyr og en kano har erstattet stuebordet for en periode.

Det aller meste vi trenger for turen har vi fra før, og de siste tingene vi har trengt å anskaffe kom i posten for et par dager siden. Nå gjenstår bare komplettering av småting som fyrstikker og barberhøvler – detaljene som skiller mellom en velsmurt tur og totalt kaos.

Vi pakker alltid etter pakklister, noe som gjør det lettere å bruke erfaring fra tidligere turer og vanskeligere å glemme utstyr.  Vi har lagt ut pakklistene våre på linken under. Listene ligger i Google documents og kan leses men ikke redigeres.

http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0Agujwe4uUJLHdFFwU1VTZEVQMnRyQzJUcFdNTFYyQ0E&hl=no

Når forberedelsene er kommet så langt at vi putter ting i sekken, og turen kryper nærmere kommer lengselen etter å vandre, en slags rastløshet som starter i bena.  

Sokker

Gnagsår kommer ikke bare av dårlige sko, sokkene spiller også en stor rolle. Våre favoritter er helt vanlige ullfrottesokker i 600 eller 800 (g/m2).  Sokkene er varme selv om de er våte, tørker raskt og gir veldig lite friksjon mot foten uten at de sklir ned i skoen.

Etter at vi oppdaget ullfrottesokkene for mange år siden har vi sjelden gnagsår. Vi setter også veldig pris på at de tørker raskt – når vi går i fuktig terreng bytter vi på to par sokker flere ganger om dagen, et par på føttene og et par som henger til tørk på sekken. På den måten trekker vi fuktighet ut av skoene og de tørker mens vi går.

Fra Woolpower har vi fått en kasse med Orginal Ullfrottesokker slik at vi er godt berget og ofte kan nyte følelsen av å ta på et par nye sokker underveis.

www.woolpower.se

Støvler på plass

Vanligvis er vi tilhengere av ankelhøye fjellstøvler, evt. med en gamasj over når vi skal gå i fuktig myrterreng.  De siste årene har vi også fått øynene opp for hva lette sko betyr for belastningen på kroppen og lengden på dagsmarsjene.

Siden vi starter turen ganske tidlig på våren forventer vi våte forhold store deler av turen, og har derfor hatt et ønske om høye støvler.

Takket være Alfa sko, som har innlemmet oss som ett av sine ”expedition teams”, får vi muligheten til å prøve modellene Falk og Cumulus under turen.

Falk er et par høye fjell- og jaktstøvler i stoff som gir god ankelstøtte samtidig som de veier omtrent halvparten av Alfa Bever Pro. Dette blir primærskoene våre og vi tror de kan være den perfekte kombinasjonene av de egenskaper vi setter pris på ved gode sko.

Det finnes ikke en støvel som er perfekt til alle forhold, derfor har Alfa også sendt oss et par Cumulus hver. Alfa Cumulus er ankelhøye men stabile sko vi håper skal være perfekt til etapper med skogsbilveier og lett terreng, der vi virkelig kan lange ut og legge mange kilometer bak oss hver dag.

På tidligere turer ville vi aldri vurdert å bære på et par ekstra sko, men siden Cumulus bare veier rett over 450 gram tror vi utbyttet vil være større enn den ekstra sekkevekten.

Nå starter prosessen med å gå inn støvler.

www.alfa.no

Førstehjelp

”Hva gjør vi om noen slår hull i hodet?”

– Dansk turdeltaker på DNT tur til Marius

Førstehjelp opptar mange friluftsmennesker. Det gjelder selvfølgelig også oss, på lange turer som dette.

Vi er forholdsvis erfarne på feltet førstehjelp – Marius fra Forsvaret og Camilla som sivil førstehjelpsinstruktør (dessuten har vi nok skadet oss mer enn normalt på tidligere turer). 

Vi liker å skille førstehjelp fra det vi kaller ”andrehjelp”. Førstehjelp er det du gjør for å løse eller stabilisere en akutt og potensielt livstruende situasjon: for eksempel hjertestans, alvorlige benbrudd og større kuttskader. Skader som må behandles på sykehus eller av lege. Andrehjelp kaller vi behandling av skader slik at vi fortsatt vil være i stand til å fortsette turen. Typisk andrehjelp er gnagsår, mindre skrubb- og kuttskader, overtråkk og mindre alvorlig sykdom.

Selv om skadene som krever førstehjelp er mest alvorlige er de forholdsvis sjeldne (i alle fall klassiske førstehjelpskursskader som hjertestans og bilulykker) på turer av typen vi skal ut på. I tillegg kan mesteparten av innholdet i det klassiske førstehjelpsskrinet improviseres (en t-skjorte blir lett et trekanttørkle og lignende). En skade av dette kaliberet vil uansett spolere resten av turen.

Skader som krever andrehjelp er mye vanligere, alt fra enkle skrubbsår til forkjølelse er typiske ting som man bør ha en plan for å ta seg av.  De aller fleste småskader er enkle å behandle, og krever sjelden mer enn evnen til å holde ut litt smerte noen dager for før de går over. Evnen til å sørge for at slike småskader ikke vokser seg større og spolerer turen er en av suksesskriteriene til å kunne gjennomføre lange turer som NPL.

På bakgrunn av vår tidligere turerfaring vet vi ganske godt hva som pleier å bli utfordringene våre, og vi har jobbet aktivt for å finne løsninger på dette i form av et mer spesialisert førstehjelpssett (med blant annet kraftige støttebandasjer for ankler) og en god dialog med vår faste lege.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å publisere en liste over innholdet i førstehjelpsposen vår, men kom frem til at det ikke har noen hensikt - Hva du (og vi) velger å bære på av første- og andrehjelpssaker avhenger av eget kunnskaps- ferdighets- og erfaringsnivå, samt hvilke skader man erfaringsmessig har en tendens til å pådra seg.  Vi anbefaler derfor alle om å utdanne seg, trene og gjøre sine egne erfaringer.

Andre ting vi bærer på

Når det nærmer seg avreise kommer vi til å legge ut hele pakklista vår, men allerede nå er det et par ting vi velger å ta med som ikke nødvendigvis er i alle tursekker.

Sea to Summit vanntett dorullholder

Ja… vi bærer på toalettpapir… og når vi først innrømmer å unne oss den dekadente luksusen det innebærer å ikke bruke mose og lav ønsker vi å holde papiret tørt. Sea to Summit lager en fantastisk vanntett pakkpose med innvendig feste for en rull toalettpapir!

Du henger den rundt halsen etter en lang snor, åpner rullelukkingen og vips; akkurat som hjemme!

Myggstikk ”zapper”

Når du ikke kan se ut gjennom nettingen i teltdøra for bare mygg er myggstikk umulig å komme unna.  ”zapperen” er en liten innretning som gir deg et elektrisk støt på stikket, dette lammer nervene og lindrer kløen! Når du først kommer over den psykiske sperren for å gi deg selv små støt virker dette bedre enn noe salve eller triks.

Sea to Summit vanntett pakkpose med dusj

I fjor sommer trengte vi noen nye vanntette pakkposer, og oppdaget at Sea to Summit lager en med innebygget dusjhode (som bare veier noen gram mer enn en vanlig pakkpose)!

Til vanlig lagrer du klær eller mat i den, og når du trenger en vask fyller du den opp med vann og henger den fra et tre eller klippe – om man velger å fylle den med lunkent vann varmet på bålet eller primusen  holder en fylling til en rask vask for oss begge.

Vi ville aldri båret en dusj om den ikke også hadde en funksjon som pakkpose, men vi har allerede blitt glad i denne!

Thermarest Couples kit

Få ting er så irriterende som når de glatte liggeunderlagene sklir fra hverandre og man ender opp med å ligge rett på bakken når man prøver å krype inntil hverandre på kalde netter.

Thermarest couples kit er to sammensydde remmer med borrelås som holder underlagene samlet

Gode bøker

Etter lange vandredager trenger man å la tankene vandre, vi unner oss hver vår pocketbok – og bytter når vi er ferdige. 

Utstyr

Mange spør om utstyret vi skal bruke, og om vi bruker mye penger på utstyr før vi starter turen.
Sannheten er at vi stort sett benytter utstyr vi har brukt på lange turer tidligere, og kjenner godt. Bortsett fra enkelte småting er det ingenting vi har behov for å kjøpe nytt – om vi allikevel velger å unne oss noe nytt utstyr er en annen sak!

Sekker:
De siste årene har vi brukt sekker fra Arcteryx, Norrøna, Gregory, Lowe Alpine og Osprey. Av disse er det Arcteryx Bora vi alltid kommer tilbake til når vi skal ut på en krevende tur, disse sekkene er et veldig bra kompromiss mellom komfort, størrelse og robusthet.

På lange turer er sekkene gjerne overfylt den første tiden (og etter etterforsyninger) og blir deretter tommere og tommere. Istedenfor å ha enorme sekker som vil sitte slaskete på ryggen halve turen bruker vi lette avtagbare sidelommer på sekkene, som vi siden tar av når maten blir spist.

Telt:

Vi har i flere år sett etter et telt som er lett, vindstabilt,  romslig og komfortabelt for to. Noen av egenskapene vi ser etter er god ventilasjon, 2 utganger med fortelt og takhøyde nok til at 190cm høye Marius kan sitte oppreist.

For et par år siden bestilte vi en Halfdome 2 fra den amerikanske nettbutikken REI.com. Dette teltet fulgte oss på en nesten 900km lang tur, og imponerte stort. I fjor oppgraderte vi til en nyere modell, Quarterdome 2, som vi modifiserte med stormmatter og ekstra barduner. Dette teltet testet vi med stort hell i ganske ekstreme værforhold sommeren 2009, og det er også teltet vi kommer til å bruke under Norge på langs.

Quarterdome 2 gir god (nok) plass til en kort og en lang person + en sammenkrøllet irsk setter i fotenden til den korte, samtidig som det er vindstabilt (med våre modifiseringer), gir god ventilasjon med et innertelt laget kun av  netting og har fortelt med dør i hver ende (så slipper vi å tråkke over hverandre når vi skal ut og inn.

Soveposer og liggeunderlag:

Ideelt sett burde vi kun båret ultralette sommerposer, men erfaring viser at nattetemperaturene i april (og resten av sommeren for den del, når man kommer nordover i landet) kan bli ganske lave. Vi prioriterer derfor å bære på litt tyngre soveposer fordi vi vet at nattesøvn er en forutsetning for flotte turopplevelser.

Vi bruker henholdsvis Ajungilak Kompakt SL og Helsport Breheimen, begge soveposene gir sovekomfort ned mot 0 grader.

For å få en god natts søvn er vi kommet i den alderen hvor kroppene våre begynner å kreve komfort utover en hard celleplastmatte. Vi har eksperimentert litt med forskjellige typer korte og lette underlag og har kommet frem til at alt vi trenger er Thermarest Prolite 3 underlag. De er 2,5 cm tykke, 120cm lange og veier under 400 gram. Vi har hatt våre i et par år og har erfart at de er forholdsvis robuste, og hvis vi skulle være uheldig kan de lappes med ”allround lappesaker”

Koking og matlaging:

Om sommeren fyrer vi utelukkende på gass, det er lett å bære, etterlater ikke et tynt lag av parafin på alt utstyret i sekken din, krever ikke forvarming og fås kjøpt på stort sett alle bensinstasjoner.

Vi bruker en veldig lett og kompakt brenner, Optimus Crux. Den har høy effekt og fordeler flammene bedre enn andre gassbrennere (som igjen gjør at maten ikke brenner seg fast på en lite punkt i bunnen av kjelen).

Til koking har vi et MSR Quick-2 kjelesett. Det består av to nonstick-belagte kjeler med lokk og to tallerkener festet sammen i en kompakt enhet. Det er stort sett plass til kokeapparatet, en kompakt oppvaskbørste og en liten flaske zalo i de sammenpakkede kjelene. Om vi skulle spist frysetørkede rasjoner kunne vi klart oss med en kjele, men når vi skal lage ”vanlig” mat er to kjeler en luksus vi vil unne oss.

Til å spise med bruker vi to ultralette MSR titanskjeer og hver vår foldekopp.

Med hund på tur

Å ha med seg hund på langtur krever litt planlegging for å sørge for at både mennesker og dyr har en fin tur. 

Hunden er en irsk setter hannhund, og er med sine 3 år allerede en forholdsvis erfaren turhund. Hva angår psyke kunne vi ikke fått en bedre turkamerat. Mye miljøtrening av tursituasjoner har gitt en trygg turhund, og nye situasjoner møtes "head on" - som kryssing av hengebroer, kano eller vading av elver.

Rasen har i utgangspunktet noen utfordringer i forhold til turlivet. Pelsen er ikke veldig isolerende, og de lange setterfjonene drar med seg mye vann inn i teltet i dårlig vær. Vi løser dette ved å holde hunden forholdsvis kort i pelsen, selv om dette kan være en utfordring å få til å se pent ut med multitool. Vår erfaring er at setteren er den perfekte hyttehund, med mye energi i terrenget og en naturlig plass foran peisen. Men selv om det kreves litt ekstra jobb og oppmerksomhet for å holde den varm, er dette langt fra en uegnet telthund.

Vi er opptatt av at alle skal trives på tur, og på våre turer har hunden sin plass inne i teltet sammen med flokken. Det er en av momentene som skal gjøre det å være på tur litt ekstra stas - da sover vi sammen alle sammen. En fil til klørne kan være nyttig på lengre turer for å unngå at klørne lager hull på oppblåsbare liggeunderlag eller annet utstyr.


Grov utstyrsliste til hund (sommertur): 

• Hundesele
• Strikkbånd (Ruffwear)
• Kløv (Ruffwear Pallisade eller Seleverkstedet spesialsydd)
• Matskål/drikkeskål (1 tupperwareboks m/lokk)
• Regndekken (skumplastdekken fra Seleverkstedet)
• Varmedekken
• Sommerpose (lett)
• Liggeunderlag (1/2 Ridgerest fra Thermarest)
• Potesokker 
• Potesalve 
• Solbriller (krever trening i forkant!)
• Buff (halstørkle)
• Håndkle (lett)
• Fil (til klør)
• 1-hjelpssaker og medikamenter (i samsvar med veterinær)
• Mat, rapsolje, vitamintilskudd

Fordelen med å bruke en Ruffwear Pallisade kløv er at denne enkelt kan klipses av den tilhørende selen så selen kan brukes alene, og at selen er gjennomtenkt, godt polstret og sitter som støpt. Ulempen er at Pallisade har forholdsvis lite volum. Alternativet er å bruke en spesialsydd kløv fra Seleverktsedet med vesentlig større volum, men vi har da behov for å ha med sele i tillegg, til bruk under elvekryssinger, broer og andre strabaser - når hunden må lettes for kløven og håndteres i sele for ikke å bli kvalt dersom det går galt. Selen kan da ikke sitte under kløven, da den vil gnage. Sele er en nødvendighet på tur da det gir et godt håndtak for håndtering av hund i mange situasjoner.

Potesalve gjør en stor forskjell for poter på tur, og er noe vi smører med nesten hver dag. Potesokker bruker vi ved behov eller gjennom terreng som vi erfaringsmessig vet sliter på hundens poter, som for eksempel fjellområder med skråtilt skiffer. Solbriller til hund var noe vi lo av helt til vi hadde en snø- og solrik sommertur gjennom Padjelantas vestside - nå skjønner vi at der mennesker bør bruke solbriller bør hunden gjøre det også. Buff er et ypperlig plagg til hund, det varmer hunden i kaldt vær og fuktes for kjøling i varmt vær.

Som underlag har vi i flere år brukt en halv Ridgerest eller Z-rest fra produsenten av Thermarest. En gammel Ajungilak Kompakt Summer er blitt hundepose, og vi har derfor ikke hatt behov for å prøve produkter laget spesielt til hund. Fordelen med en vanlig sovepose er at setteren liker å strekke seg helt ut når den har fått varmen, så hver centimeter av soveposen er til nytte! En sovepose gir også hunden noe mykt å ligge på, som gir mer ro i teltet.

Som matskål bruker vi en rund boks med lokk fra Tupperwear. Lokket sitter såpass godt at vi kan legge frysetørket vom i bløt til neste måltid uten at dette havner i sekken eller kløven, da frysetørket vom trenger tid til å bløtes opp dersom man ikke ønsker å bruke drivstoff på å varme vann til hundematen. Vi har forsøkt de nye sammenleggbare boksene til tupperwear, men disse tåler enormt lite før "trekkspillet" i boksen presser av lokket, så dette er ikke å anbefale dersom man skal ha noe i boksen under vandring.

Når det gjelder dekken er det mange varianter på markedet, og hunderase og kjennskap til egen hund vil være avgjørende for hva man bør velge. Vi velger stort sett et regndekken til de sureste dagene og et varmedekken til pauser og leir.

Hvor mye en hund kan bære er vanskelig å gi et nøyaktig svar på. På lengre turer pleier vi å starte med lett kløv for deretter gradvis å legge til vekt, for at hunden ikke skal få problemer på grunn av uvant og for tung belastning. Han bærer stort sett eget utstyr, med unntak av sovepose og liggeunderlag, og en eller flere dager med mat. Vi er nøye med balansering av kløven.

Å ha med hund på lengre turer er en stor glede, men gjør også at vi av og til må sette oss selv til side en liten stund for å sikre at hunden har det bra, for eksempel før vi kan tillate oss å forsvinne ned i egen sovepose. Det er like mange meninger som det er hundeeiere, men for oss handler tur om at vi alle skal ha det bra, også hunden. Vi forsøker derfor å være oppmerksome på hvordan hunden har det, og å ta oss tid til å gjøre de justeringer som måtte være nødvendig for at hunden skal ha det bra, både her og nå og i et forebyggende perspektiv. Vi har tro på at forberedelser kombinert med evnen til å lære av erfaringer fra tidligere turer er et godt utgangpunkt for det meste, også når det kommer til hund.