fredag 7. mai 2010

Finnskogleden




Når man har hviledag i en 150 år gammel tømmerfløyterkoie, og kan sitte med kaffekoppen på trammen og se ut over det idylliske skogvannet kroksjøen mens man hører susen fra furukronene, er det ikke vanskelig å forstå Helge Ingstads beskrivelser i pelsjegerliv om å føle seg rik - selv om man ikke eier mer enn det man bærer med seg.


Fra vi kom inn på Finnskogleden, rett etter Magnor, har vi gått snart 24 mil gjennom et skogslandskap preget av uminnelige tider med skiftende bruk og drift. Både Finnskogen turistforening og de mange bygde- og kulturlagene på begge sider av grensa har gjort en formidabel jobb med å bevare og opplyse om tidligere tiders svedjebruk og tømmerfløting. Langs leden kommer man innom en lang rekke flotte bevarte “finntorp” der noen også er åpne for overnatting.

Selv om mye kan skyldes det kalde været virker det som vi kommer høyere og lenger nord, og at våren ikke har kommet like langt som de områdene vi har gått gjennom. Alikevel merker vi at naturen er i ferd med å våkne gjennom skrikene til parringskåte råbukker,  hegrer som flyr i par rundt myrene.
Noen ganger kommer naturen veldig nærme, som når en grevling spaserer frem og starter på å spise på et eller annet 15 til 20 meter foran der vi spiser lunch. Og noen ganger kommer den litt for nær, som når en iverig hakkespett eller teritoriell råbukk holder oss våkne om kvelden.

Været har på mange måter vært bra, ganske kaldt men stort sett opphold. Men en morgen våknet vi til nesten 20 cm nysnø og brukte store deler av dagen på å sloss med snøen for å komme fremover.

Hviledagen har vi valgt å ta på Smettes Turisttun ved Honkaniemi der vi har fått etterforsynt mat i tillegg til å vaske tøy og få vår første dusj på over to uker. Her oppe endrer terrenget seg fra småkuppert skogsterreng til vide myrer og flate skoger, og i horisonten nordover ser vi små fjellmassiv som kryper opp mot tregrensa.

Når støle kropper er lei av å hvile går turen videre i retning Trysil. Vi er enda ikke helt sikre på ruta, man kommer nok til å avvike fra Finnskogleden (som går til Søre Osen) og gå rett mot Trysil der en hotellovernatting og en god dose junckfood venter på oss.

1 kommentar:

  1. Man kan jo lure på hvem som er råbukken...hehe

    Flotte beskrivelser av hva dere opplever, føler nesten at jeg er tilstede selv når jeg leser.

    Takk for alle oppdateringer 8=)

    SvarSlett