Vi skriver dette på en DNT hytte i Nord-Trøndelag hvor vi har søkt ly fra et vanvittig regnvær og tilhørende sterk vind. Vi har klart å være på tur i 44 dager før vi har krøpet til korset og overnattet på hytte uten at det har vært planlagt, men det føles utrolig godt å få tørket klær og utstyr.
Turen fra Stugudal til Storlien er egentlig en kryssing av fjellområdet Sylan. Sylan er et høyfjellsplatå med spredte fjellmassiver på opp mot 1800 moh. Området er forholdsvis godt tilrettelagt, med et utrolig høyt antall betjente hytter og gode stier med klopper over myrene og helårsbruer. Det er nok flest vandrere på svensk side, der området profileres på lik linje som vi profilerer Rondane og Jotunheimen i Norge.
Vi har vært ganske heldige med været på denne etappen, det har stort sett vært opphold men allikevel veldig kaldt. Bortsett fra to solrike dager rundt Storlien har dagtemperaturene ligget rundt 3 til 5 grader, i tillegg har det alltid vært en isende vind som har gjort pauser utrivelige. Over 800 moh har det vært omtrent 50/50 snø og barmark. Snøen har vært veldig kornete og våt, og bærer oss dårlig både til fots og på truger. Under 600 meter har våren begynt å komme, med museører på bjørka og summende insekter (fortsatt lite mygg!).
På vei opp fra Stugudal traff vi den første andre “vandreren” vi har sett i løpet av turen. Anne, som driver en av campingplassene i Stugudal, var bare ute på dagstur, men vi er likevel overasket over hvor få mennesker vi treffer utendørs på denne tiden.
Da vi nærmet oss Storlien fikk vi en liten smak av sommer med sol og 20 varmegrader, perfekt vær for å sitte utenfor butikken og spise is! Storlien er et vintersports- og handlested for folk fra området rundt Trondheim og Meråker, og har derfor en meget stor dagligvareforretning perfekt for etterforsyning av mat for vandrere. Det er også spisesteder og sportsbutikk i sentrum, selv om sportsbutikken bare er åpen et par dager i uka om våren og høsten.
Vi er nå på vei mot Lierne langs svenskegrensa. Det siste døgnet har temperaturen igjen fallt betraktelig, og vi begynner å bli rimelig lei snø, regn og kulde. Med all snøen klarer vi sjelden å gå mer enn to mil, og ofte har vi dager hvor vi jobber hardt fra ni om morgenen til ti om kvelden uten å komme lengre enn 15 til 17 kilometer. En periode demotiverte dette oss veldig, og vi forsto hvorfor mange norge-på-langs-vandrere velger å avbryte turene sine i overgangsperiodene om våren og om høsten. Siden vi ikke kan påvirke været, og at snøen forsvinner når den forsvinner, har vi funnet ut at den beste løsningen er å være konsekvente på å “jobbe” fra ti til fire. Selv om vi ikke har så god framdrift som vi skulle ønske for tiden har vi akseptert at hastigheten igjen øker når sommeren kommer.
Turen fra Stugudal til Storlien er egentlig en kryssing av fjellområdet Sylan. Sylan er et høyfjellsplatå med spredte fjellmassiver på opp mot 1800 moh. Området er forholdsvis godt tilrettelagt, med et utrolig høyt antall betjente hytter og gode stier med klopper over myrene og helårsbruer. Det er nok flest vandrere på svensk side, der området profileres på lik linje som vi profilerer Rondane og Jotunheimen i Norge.
Vi har vært ganske heldige med været på denne etappen, det har stort sett vært opphold men allikevel veldig kaldt. Bortsett fra to solrike dager rundt Storlien har dagtemperaturene ligget rundt 3 til 5 grader, i tillegg har det alltid vært en isende vind som har gjort pauser utrivelige. Over 800 moh har det vært omtrent 50/50 snø og barmark. Snøen har vært veldig kornete og våt, og bærer oss dårlig både til fots og på truger. Under 600 meter har våren begynt å komme, med museører på bjørka og summende insekter (fortsatt lite mygg!).
På vei opp fra Stugudal traff vi den første andre “vandreren” vi har sett i løpet av turen. Anne, som driver en av campingplassene i Stugudal, var bare ute på dagstur, men vi er likevel overasket over hvor få mennesker vi treffer utendørs på denne tiden.
Da vi nærmet oss Storlien fikk vi en liten smak av sommer med sol og 20 varmegrader, perfekt vær for å sitte utenfor butikken og spise is! Storlien er et vintersports- og handlested for folk fra området rundt Trondheim og Meråker, og har derfor en meget stor dagligvareforretning perfekt for etterforsyning av mat for vandrere. Det er også spisesteder og sportsbutikk i sentrum, selv om sportsbutikken bare er åpen et par dager i uka om våren og høsten.
Vi er nå på vei mot Lierne langs svenskegrensa. Det siste døgnet har temperaturen igjen fallt betraktelig, og vi begynner å bli rimelig lei snø, regn og kulde. Med all snøen klarer vi sjelden å gå mer enn to mil, og ofte har vi dager hvor vi jobber hardt fra ni om morgenen til ti om kvelden uten å komme lengre enn 15 til 17 kilometer. En periode demotiverte dette oss veldig, og vi forsto hvorfor mange norge-på-langs-vandrere velger å avbryte turene sine i overgangsperiodene om våren og om høsten. Siden vi ikke kan påvirke været, og at snøen forsvinner når den forsvinner, har vi funnet ut at den beste løsningen er å være konsekvente på å “jobbe” fra ti til fire. Selv om vi ikke har så god framdrift som vi skulle ønske for tiden har vi akseptert at hastigheten igjen øker når sommeren kommer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar