Fra Børgefjell til Nordlandsruta

Vi er kommet til Hattfjelldal, hvor vi skal handle mat (og store mengder sjokolade) og selvfølgelig oppdatere blogg! Det finnes desverre ingen fornuftige ruter som vi kan gå fra Børgefjell til Umbukta gjennom Hattfjelldal (eller andre steder med butikk), dessuten har vi ikke tid til å gå noen omveier om vi skal nå Umbukta innen den 26. juni.  Derfor har vi ordnet skyss fra stien til Hattfjelldal om morgenen, og tilbake etter at vi har handlet, slik at vi får gått hele dagens marsj.

Sist vi oppdaterte var vi i Røyrvik, et lite tettsted rett sør for store Namsvatn, der man finner butikk, kafè (“Vårres kafè” med klassisk gatekjøkkenmat som hamburger, løvbiff og kylling med pommes frites) og en bensinstasjon med turistinfo, jernvarehandel og noe turutstyr. Fra Røyrvik er den enkleste veien inn til Børgefjell langs veien (følg skilting), og det tar bare et par timer å gå inn til Store Namsvatn.

Store Namsvatn kan forseres på både øst- og vestsiden. Vi valgte østsiden, gjennom et myrlandskap ispedd furutrær og små vann. Der får man også fordelen av å kunne krysse Orvasselva på bro. Man bør være oppmerksom på at det ligger et ganske stort biotopverneområde i østenden av vannet, der det er forbudt å ferdes når Sædgåsa myter i perioden fra 20.06 til 25.07. Det kan medføre en liten ekstrarunde. På vestsiden av vannet kommer elva Storelva ned fra fjellet bare noen hundre meter fra Viermahytta (der båten stanser). Storelva bærer ikke navnet sitt uten grunn, og ut fra det vi har sett av den er den ikke kryssbar - derfor må man i tilfelle velge en litt uortodoks rute gjennom Børgefjell om man insisterer på å gå vestsiden av Store Namsvatn. For de som ikke insisterer på å gå er det mulig å ta båten over vannet. I sommersesongen går båten til faste tider, og koster ca 200 per person. Utenfor sesongen kjører båten på bestilling og koster minimum 800 per tur.

Dette var ikke første gang vi var i Børgefjell, men definitivt den våteste. Tett regn og våte myrer fuktet oss grundig fra både over- og undersiden, og gjorde at vi hadde veldig begrenset sikt. Børgefjell er ikke så stort, men kombinerer det milde med det ville gjennom sine brede daler med vann og store elver omgitt av spisse topper. Ruten gjennom Viermadalen, over Store Kjukkelvatnet og ned til Oksvollen er en av områdets mest benyttede ruter og byr på en fuktig opplevelse opp den myrete Viermadalen nordover fra Store Namsvatnet. Når man kommer over tregrensa blir det ekstremt lettgått på lave morenerygger. Ved Store Kjukkelvatnet blir terrenget hardere med mer stor stein, en tendens som øker frem til vannskillet. Fra vannskillet ned mot Tiplingvanna blir det igjen lettgåtte morener før man kommer inn i vanvittig tette kratt under tregrensa. Børgefjell var ett av fjellområdene som fikk store mengder nedbør i mai, med påfølgende isgang i elver og stor fare for sørpeskred. Vi ble derfor overrasket over hvor mye snø som lå nå i midten av juni. Under 1000 moh er det stort sett barmark, opp til 1100 moh er ca 60 % bart.

Etter at vi kom ned fra Børgefjell gikk vi inn på et stisystem som lengre nord betegnes som “Nordlandsruta”. Stisystemet går fra innerst i Susendalen (nord for Børgefjell), opp mot Okstindan, og videre nordover i Nordland.

Været den siste tiden har ikke vært noe å juble over. Den siste dagen vi så sola som noe mer enn et lite glimt er 12 dager siden, i Blåfjella. Helt siden vi gikk fra Nordli i Lierne har det vært ganske kaldt (Vi har begge gått med 2 ulltrøyer og gore-tex jakker uten å føle at vi blir for varme) med en isende vind. Gjennom Børgefjell og første del av Nordlandsruta har vi hatt 5 dager med sammenhengende nedbør. De siste dagene kom nedbøren som en kombinasjon av snø og regn, noen steder har snøen blitt liggende over 1100 moh, og vi har opplevd å krysse skavler av nysnø i slutten av juni...

Det dårlige været er ikke noe vi har vært uforberedt på, spesielt ikke etter 23 dagers sammenhengende regn i fjor sommer, men kulde og nedbør får endel konsekvenser for hvordan vi organiserer hverdagen: Spesielt blir pauser og lunsj utrolig utrivelig. Vi har kommet til det punktet at vi sjelden spiser lunsj, på lange dager slår vi opp teltet, lager middag og går videre. På de aller verste dagene har vi forsøkt å se bort fra vår vanlige døgnrytme. Vi har slått opp teltet etter ca 5 timers vandring, spist varm mat og fått varmen ved å krype ned i soveposen. Etter å ha sovet et par timer har vi pakket sammen og gått videre. Det er uansett lyst hele døgnet nå. Nedbøren gjør det også vanskelig å ta bilder. Kameraet er pakket trippelt vanntett, og om det skulle bli ødelagt ville det få endel konsekvenser for resten av turen. Derfor er de få bildene vi har tatt lite representative for resten av tiden....

Noe annet som blir utrivelig når det er kaldt er personlig hygiene. Ingen liker å vaske seg utendørs når temperaturene ligger rett over frysepunktet og fuktig snø laver ned. Dette gjør at kroppsluktene våre har fått utvikle seg ganske fritt, og lukten i teltet har vært mildt sagt interresant - på handlelista vår har vi skrevet opp en “Wunderbaum” til å henge i teltet, helst med vannmelon- eller “fantasi”-lukt. Vi har luktet nok granskog i det siste, og “ny-bil-lukt” føles litt malplassert. 

På tross av hygieneutfordringene merker vi at utholdenheten har blitt bedre i løpet av turen. Vår lengste dagsmars hittil (ikke medregnet de dagene vi har gått på vei) var på 33 km, mesteparten i stiløst terreng, uten at vi var merkbart nedkjørte dagen etterpå. En annen ting vi begynner å merke er at vi savner variasjon i matveien. I det siste har vi stort sett bare kommet innom små butikker med dårlig vareutvalg, derfor har det blitt litt for mye torogryte, kjøttdeig, hurtigris og kneipbrød med majones og salami.

Vi kommer til å følge Nordlandsruta videre mot Umbukta der vi tar en velfortjent hviledag (det er ganske nøyaktig 2 uker siden sist), og plukker opp Castro som nå er uthvilt og klar for nye eventyr.

Det er et par ting som kan være verdt å merke seg for andre vandrere i dette området:

- Broa over til Oksvollen (GRID 67 46) ble tatt av isgang i elva i begynnelsen av mai. Da vi passerte den 20.06.2010 var den fortsatt ikke reparert. Det går en annen bro ca 2 kilometer østover.

- Stien nordover fra Harvasstua (innerst i Susendalen, ikke la deg lure av “-stua" det er bare en samling hytter og en fraflyttet plass...) er ikke merket i terrenget slik den er på kartet (i alle fall fant vi den ikke). Følg isteden stien merket som “Fjelltrim” nordover. Denne møter den rødmerkede leden over tregrensa (det er bare ett rødmerke, resten av leden er kun vardet).

View NPL Info in a larger map

- Når den samme stien kommer ned fra fjellet (ca 2 kilometer sør for Grannes), og skal krysse elven i dalbunnen, er stien lagt om  (i alle fall i forhold til kartet “Børgefjell Nord” 2005). Stien kommer ned lengre nordvest enn merket. Følg grusveien du kommer ut på ca 1 kilometer sørøstover, der er det merket ned til hengebru over elva.

View NPL Info in a larger map

- Stien nordover fra Grannes går heller ikke der den er merket på kartet. Stien tar av fra asfaltveien ca 500 meter nordvest for campingplassen.