Noen bilder fra strekningen mellom Setten og Magnor

Fra Setten til Finnskogleden

Etter at vi sendte kanoen fra oss på innsjøen Setten har vi nå gått de 4 milene gjennom Vestmarka og Magnor, til starten på Finnskogleden. Omgivelsene har vært preget av luftig furuskog med små og store vann.


Våren er nå kommet så langt at vi har sett vår første hvitveis. Det kryr av frosk og sommerfugler, og vi har drept årets første mygg.

Turen har i alt for stor grad endt med å gå langs skogsbilveier, da stiene i området stort sett er gjengrodde og dårlig merket.

Etter padlingen langs Haldenvassdraget tar det tid å venne kroppene til vandring og sekkebæring, og derfor har vi lagt opp til moderate dagsmarsjer i begynnelsen.

Vi hadde noen flotte “sommerdager” før været gradvis har blitt kaldere og våtere. Nå starter vi på den 24 mil lange Finnskogleden, som leder oss mot Trysil. 

Ufrivillige hviledager

I løpet av de siste 15 årene har ingen av oss opplevd å bli syke på lange eller korte turer.  Men etter padling i såpass forurenset vann som det vi har opplevd i øvre del av Haldenvassdraget måtte det jo skje;  de siste to dagene har Camilla kastet opp mer eller mindre kontinuerlig.

Når slikt skjer har man ikke så mye valg, man må forsøke å behandle så godt det lar seg gjøre og vente det ut. Etter to dager har ting endelig stabilisert seg såpass at vi kan fortsette på turen videre mot nord.

Dårlig dekning for mobilt bredbånd

Endel partier av ruta vår byr på ganske dårlig dekning for mobilt bredbånd, derfor vil blogginnleggene noen ganger bli publisert en liten stund etter at de er skrevet.

Noen bilder fra Haldenvassdraget

Snart slutt på Haldenvassdraget

Fra leirplassen, en odde som strekker seg idyllisk ut i et vann, har vi utsikt til de store østlandske skogsområdene.  Vi er snart ferdige med vår første etappe: Haldenvassdraget. Den ca 110 kilometer lange padleturen mot strømmen gled unna på under tre og en halv dag.

I utgangspunktet hadde vi ganske lave forventninger til Haldenvassdraget. Vassdraget ligger jo tross alt midt i et av de tettest befolkede områdene i Norge. Men vi har tidvis blitt imponert.  Selv om det er endeløse vann med motvind, omkranset av gårder, campingplasser, hyttefelt og tettsteder, hvor breddene er fulle av søppel og store oljeflak flyter rundt, er det også partier med fantastisk natur.

Haldenvassdraget kan padles både med og mot strømmen, men om man velger å padle mot er det partier hvor man har følelsen av å padle i kraftig motbakke. I hele strekket fra Halden til Setten er det fire bæringer. tre sluser hvor det er lett og tilrettelagt for at man enkelt skal kunne komme forbi, og en veldig lang bæring fra Skulerud til Mjermen. Det går en elv, og vi gjorde et tappert forsøk på å padle den, men vår vurdering er at den ikke er padlbar hverken med- eller motstrøms.

Drikkevann er en utfordring, De fleste padlebøker og beskrivelser sier at vannet i nedre del av vassdraget må kokes. I vårt tillfelle ville det ikke være nok. Nå på våren er vannet noen steder bortimot kakaofarget, og du ser ikke dypere enn 15 til 20 centimeter. Vårt MSR vannfiler har gjort en glimrende jobb med å rense vannet, men den krever til gjengjeld daglig vedlikehold for ikke å gå tett under slike forhold.

Vi har kun sett èn båt mens vi har padlet, men vassdraget er fullt av brygger og båter av forskjellig størrelse. sansynligvis er vi bare ute før båtfolket har rukket å få båtene på vannet for sesongen. Om man ønsker ro og fred kan vårpadlingen anbefales.

Når været har vært bra, noe det har vært mesteparten av tiden, har vi lett fått følelsen av sommer. Men vi innser at det ikke er en realitet siden vi padler i to lag ullundertøy inkludert lue og vindvotter når sola forsvinner. Temperaturene har ligget på mellom 4 og 7 grader i skyggen på dagtid og et par kuldegrader om natta. Selv om det har vært forholdsvis varmt har mesteparten av nedbøren kommet som snø, og det har noen steder vært et tynnt islag på vannet om morgenen.

Jo lengre nord vi kommer jo lengre virker også våren å ha kommet. Trærne har fått knopper - noen også blader, og i går dukket de første flygende insektene opp. For ikke å snakke om de evige levenet tusener av hekkende fugler lager til alle døgnets tider.

Landskapsmessig har vi gått fra tette løv- og granskoger lenger sør til åpne og 

luftige furuskoger, en terrengtype vi trives utmerket i. Vi gleder oss til å ta fatt på vandringene gjennom Vestmarka og finnskogene.

Turen har startet

Den 21. april la vi ut på haldenvassdraget fra Tistedal i et par varmegrader men snø. Haldenvassdraget har hitill vært like variert som været, og byr på alt fra partier med fantastisk natur til padling mellom boligfelt og nygjøslede åkre.

Vulkanske turforsinkelser

Egentlig skulle Marius ha flydd ned fra Nord Norge på Lørdag, vi skulle gått gjennom pakklister en siste gang på søndag, og på mandag skulle turen startet.

På grunn av flystansen har 36 timer av helgen blitt brukt til reising med overfylte og forsinkede tog og busser. Når man er midt i et slikt kaos føler man seg privilegert over å ha nok tid, og slippe stresset til alle de som må rekke noe et eller annet sted - og allerede er for sent ute.

Men så mange timers reising tar på kropp og sjel, og vi føler ikke at det er nødvendig å stresse før vi starter turen, derfor utsetter vi starten en dag eller to. 

Mens vi venter på våren…

Sekkene er ferdig pakket og står i et hjørne av stua, støvler er ferdig gått inn og klærne vi skal ha på oss ligger pent brettet og klare til bruk.

Nå venter vi bare på at isen skal gå på Haldenvassdraget slik at turen kan starte, forhåpentligvis skjer dette ila uka.

Klargjøring av kano

Vi skal bruke vår ganske velbrukte (les misbrukte) og omtrent 10 år gamle Allykano på alle padleetappene. 

Kanoen trengte en del kjærlighet og er både blitt lappet og forsterket, i tillegg har vi byttet ut slitte skruer og muttere i hver stevn.

Selve lappearbeidet er en skikkelig grisejobb hvor det går med store mengder kontaktlim, og man føler seg som en god gammeldags limsniffer. Å lappe mindre hull er enkelt, men arbeidet med å forsterke kjøllinjen og få forsterkningen til å ligge pent oppover stevnene er et sted mellom vanskelig og umulig…

Nå er kanoen lappet, og klar til bruk

Blogging underveis

Vanligvis skammer vi oss litt over å ha med mobiltelefon på tur, og gjemmer den lengst nede i sekken. Avslått sammen med lommebok og nøkler.


På denne turen har vi derimot en mye mer liberal linje ovenfor teknologi i sekken. Ambisjonen er å kunne blogge underveis, ikke bare korte statusoppdateringer men lengre innlegg med gode bilder.


For å få til det må vi bære på mer enn en telefon. Vi har med en lett og kompakt bærbar PC med tilhørende mobilt internett, i tillegg til en smarttelefon. Desverre kan kun telefonen lades via solceller, så vi har bare ca 5 timer å arbeide på PC mellom hver gang vi får mulighet til å lade batteriene. Det bør alikevel være nok til et innlegg eller tre.


Vektmessig veier det overaskende lite. Inkludert vesker og vanntette mapper er totalvekten under 2 kilo. Plassmessig blir det nok mer utfordrende å finne en plass i sekken som gir beskyttelse fra støt og press.

Kontroll på kart

Endelig har vi alle kartene vi trenger for hele turen. Vi foretrekker 1:100 000 kart da de dekker store områder, dessuten har mange av ”turkartene” laget av forskjellige lokallag mer informasjon enn man finner på den klassiske M711 (1:50 000) kartserien.

Til sammen trenger vi 20 kart, og tre hjemmelagede kartbøker. Kartbøkene dekker de tre padleetappene og består av A4 utskrifter i 1:75 000 med MGRS gridsystem. Utskriftene har vi laminert og bundet sammen slik at de skal tåle vann og være lette å bruke når vi padler.

Vi kommer ikke til å bære alle kartene med oss fra start, men distribuerer de ut til 4 forskjellige depoter underveis.