Vulkanske turforsinkelser

Egentlig skulle Marius ha flydd ned fra Nord Norge på Lørdag, vi skulle gått gjennom pakklister en siste gang på søndag, og på mandag skulle turen startet.

På grunn av flystansen har 36 timer av helgen blitt brukt til reising med overfylte og forsinkede tog og busser. Når man er midt i et slikt kaos føler man seg privilegert over å ha nok tid, og slippe stresset til alle de som må rekke noe et eller annet sted - og allerede er for sent ute.

Men så mange timers reising tar på kropp og sjel, og vi føler ikke at det er nødvendig å stresse før vi starter turen, derfor utsetter vi starten en dag eller to. 

Mens vi venter på våren…

Sekkene er ferdig pakket og står i et hjørne av stua, støvler er ferdig gått inn og klærne vi skal ha på oss ligger pent brettet og klare til bruk.

Nå venter vi bare på at isen skal gå på Haldenvassdraget slik at turen kan starte, forhåpentligvis skjer dette ila uka.

Klargjøring av kano

Vi skal bruke vår ganske velbrukte (les misbrukte) og omtrent 10 år gamle Allykano på alle padleetappene. 

Kanoen trengte en del kjærlighet og er både blitt lappet og forsterket, i tillegg har vi byttet ut slitte skruer og muttere i hver stevn.

Selve lappearbeidet er en skikkelig grisejobb hvor det går med store mengder kontaktlim, og man føler seg som en god gammeldags limsniffer. Å lappe mindre hull er enkelt, men arbeidet med å forsterke kjøllinjen og få forsterkningen til å ligge pent oppover stevnene er et sted mellom vanskelig og umulig…

Nå er kanoen lappet, og klar til bruk

Blogging underveis

Vanligvis skammer vi oss litt over å ha med mobiltelefon på tur, og gjemmer den lengst nede i sekken. Avslått sammen med lommebok og nøkler.


På denne turen har vi derimot en mye mer liberal linje ovenfor teknologi i sekken. Ambisjonen er å kunne blogge underveis, ikke bare korte statusoppdateringer men lengre innlegg med gode bilder.


For å få til det må vi bære på mer enn en telefon. Vi har med en lett og kompakt bærbar PC med tilhørende mobilt internett, i tillegg til en smarttelefon. Desverre kan kun telefonen lades via solceller, så vi har bare ca 5 timer å arbeide på PC mellom hver gang vi får mulighet til å lade batteriene. Det bør alikevel være nok til et innlegg eller tre.


Vektmessig veier det overaskende lite. Inkludert vesker og vanntette mapper er totalvekten under 2 kilo. Plassmessig blir det nok mer utfordrende å finne en plass i sekken som gir beskyttelse fra støt og press.

Kontroll på kart

Endelig har vi alle kartene vi trenger for hele turen. Vi foretrekker 1:100 000 kart da de dekker store områder, dessuten har mange av ”turkartene” laget av forskjellige lokallag mer informasjon enn man finner på den klassiske M711 (1:50 000) kartserien.

Til sammen trenger vi 20 kart, og tre hjemmelagede kartbøker. Kartbøkene dekker de tre padleetappene og består av A4 utskrifter i 1:75 000 med MGRS gridsystem. Utskriftene har vi laminert og bundet sammen slik at de skal tåle vann og være lette å bruke når vi padler.

Vi kommer ikke til å bære alle kartene med oss fra start, men distribuerer de ut til 4 forskjellige depoter underveis.  

Pakking

Nå er det omtrent 3 uker til vi starter turen. Stua er full av utstyr og en kano har erstattet stuebordet for en periode.

Det aller meste vi trenger for turen har vi fra før, og de siste tingene vi har trengt å anskaffe kom i posten for et par dager siden. Nå gjenstår bare komplettering av småting som fyrstikker og barberhøvler – detaljene som skiller mellom en velsmurt tur og totalt kaos.

Vi pakker alltid etter pakklister, noe som gjør det lettere å bruke erfaring fra tidligere turer og vanskeligere å glemme utstyr.  Vi har lagt ut pakklistene våre på linken under. Listene ligger i Google documents og kan leses men ikke redigeres.

http://spreadsheets.google.com/ccc?key=0Agujwe4uUJLHdFFwU1VTZEVQMnRyQzJUcFdNTFYyQ0E&hl=no

Når forberedelsene er kommet så langt at vi putter ting i sekken, og turen kryper nærmere kommer lengselen etter å vandre, en slags rastløshet som starter i bena.  

Sokker

Gnagsår kommer ikke bare av dårlige sko, sokkene spiller også en stor rolle. Våre favoritter er helt vanlige ullfrottesokker i 600 eller 800 (g/m2).  Sokkene er varme selv om de er våte, tørker raskt og gir veldig lite friksjon mot foten uten at de sklir ned i skoen.

Etter at vi oppdaget ullfrottesokkene for mange år siden har vi sjelden gnagsår. Vi setter også veldig pris på at de tørker raskt – når vi går i fuktig terreng bytter vi på to par sokker flere ganger om dagen, et par på føttene og et par som henger til tørk på sekken. På den måten trekker vi fuktighet ut av skoene og de tørker mens vi går.

Fra Woolpower har vi fått en kasse med Orginal Ullfrottesokker slik at vi er godt berget og ofte kan nyte følelsen av å ta på et par nye sokker underveis.

www.woolpower.se