I etterpåklokskapens lys - et ærlig innlegg

Det er omtrent 10 år siden vi første gang snakket om å gå Norge på langs sammen. For et års tid siden bestemte vi oss for at nå må vi enten gjøre det, eller vi må slutte å snakke om det.

Vi drømte om å være lenge på tur, og å oppleve å gå gjennom norsk natur i et tempo hvor vi kunne ha tid til å ta naturopplevelsene inn over oss. Hvor vi startet og sluttet var i seg selv ikke så viktig, men representerte likevel det vi ønsket oss - en lang tur gjennom Norge.

Noen vil kanskje si vi har gått for fort, andre vil si vi har gått sakte. Av de mange som har tatt turen før oss er det overraskende mange som gjør det på godt under 100 dager, så veldig fort har det uansett ikke gått. Vi har vært mest opptatt av å sette av god nok tid til å være sikre på å komme i mål, men har ut over det gått i det tempoet vi til enhver tid har følt naturlig. Dette styres i stor grad av neste mulighet for forsyning, hvor man kan velge å gå lenger med lettere sekk eller å gå kortere med vesentlig mer på ryggen. Vi har på de lengre strekningene ofte valgt å holde sekkevekten innenfor det for oss akseptable, og heller legge opp til noe lengre dager.

Var turen som forventet? Fikk vi det vi var ute etter? Var det "verdt det"?
Våre forventninger var forholdsvis edruelige, vi har nok lange turer bak oss til at vi ikke gikk inn i dette med svevende og drømmende blikk. Sånn sett har turen vært som forventet - med mange fantastiske naturopplevelser og en del harde tak.

Ville vi gjort det om vi visste det vi vet i dag?
Nei, vi ville ikke det. Alt for mye tid og energi går med til å traske på vei mellom flotte naturområder, og å manøvrere seg mellom hytter og fritidsboliger. Kravet til framdrift og tid brukt på disse "transportetappene" har gått ut over muligheten til å bli bedre kjent med områder vi trives i. Vi har vært på vei gjennom heller enn å være i. Dersom vi skulle gjort det igjen ville vi gitt blaffen i "prestasjonen" og "prinsippet" Norge på langs, og heller tatt buss, taxi og haiket oss fra område til område, fra sør til nord. På den måten kunne vi i større grad ha utforsket de flotteste naturområdene.

Når det er sagt har vi med oss mange naturopplevelser og øyeblikk, og er også noen erfaringer og erkjennelser rikere. Vi er også blitt oppmerksomme på nye områder vi vil utforske nærmere i årene som kommer.

Og enda viktigere, vi tok skrittet fra å snakke om til faktisk å gjøre. Vi sparte opp penger, søkte permisjon, la ned mange timer i rammeplanlegging og så dro vi. Dèt er noe vi ønsker å ta med oss videre! Med hodet fullt av nye ideer og muligheter, og med all frihet til å planlegge kommende turer håper vi på mange fine år med gode naturopplevelser framover.