Alta - Nordkapp

Å stå på Nordkapp var mer en bittersøt opplevelse enn en følelse av beruselse. Fra vi forlot Alta ga været igjen alt det hadde å gi, med enorme mengder nedbør og sterk vind. Det blåste stiv og sterk kuling, med opp til liten storm i perioder, dag etter dag - og det var ingenting ved værmeldingene som tilsa at det skulle gi seg. Det var ekstremvarsel for kysten av Vest-Finnmark på alle værmeldingstjenestene for hele langtidsperioden, og det bare vedvarte.

Med dårlig sikt, mye nedbør og sterk vind hadde vi egentlig ingen mulighet for framdrift annet enn langs hovedveiene. Vi kunne ha lagt oss til på et overnattingssted og ventet det ut, men med et prisnivå som overgår noe annet vi har opplevd ville det bli en meget kostbar affære, og uten et terreng som kunne gi ly for teltet ville det bli mange søvnløse netter. Vi valgte derfor veien, og gikk nærmest fra campingplass til campingplass mens vi tråklet oss nordover mot målpunktet.

Å gå langs vei er ikke noe særlig for verken oss eller bilistene, og gir ikke den friheten og naturopplevelsen vi er ute etter. Det tar hardt på både kropp og psyke, og gjorde det til en litt uverdig avslutning av en fantastisk fin tur, om enn værmessig representativ.

Selv om selve Nordkappbesøket ikke var en beruselse i seg selv ser vi tilbake på 4 måneder fulle av opplevelser og øyeblikk.