Stinettet fra Altevann til Finland går gjennom spektakulære fjell og frodige daler, og er overraskende lettgått. Turen går over fjellet fra dal til dal, men i motsetning til Nordlandsruta har dalene verken vei eller bosetning. Her får man med seg Anjavassdalen, Dividalen og Rostadalen på en gang. Kontrastene er mange, dette er kanskje Troms på sitt vakreste, og vi har tatt oss i å lure på hvorfor vi ikke har utforsket dette området tidligere, mens vi bodde i Troms. Noe overraskende er det også at vi på denne etappen har møtt flere mennesker, både teltere og hytte-til-hytte-vandrere, enn noen gang tidligere på turen.
Den merkede stien treffer Europavei 8 rett på norsk side av grensen ved Kilpisjarvi, og derfra må man følge veien ca 7 km vestover før man kan ta av nordover på en annleggsvei. Der veien ender går en umerket sti nordøst mot Loassuhytta, en åpen hytte på grensen til Finland. Selv om stien er umerket er den tydelig, velbrukt og går i lett terreng.
Fra grensa går det en umerket sti fra Lossujavri og østover til Nordkalottleden.
Stien fra Kilpis til Halti, det høyeste punktet i Finland, er veldig traffikert og derfor både tydelig og lettgått. Fra Nordkalottleden tar av mot nordøst er det betydelig færre vandrere. Man kan følge Nordkalottleden gjennom Reisadalen og helt til Kautokeino. Leden tar noen ekstreme omveier vestover, så vi valgte å gå rett nord etter at leden krysset grensa til Norge. Derfra var det veldig lettgått frem til Reisadalen. Selv om dalsidene virker bratte er det mulig å gå opp eller ned i dalen stort sett over alt øst for Nedrefosshytta. Vi krysset elva på broen ved Nedrefosshytta og vet ikke om det er mulig å krysse elven høyere opp uten å gå nesten tilbake til Finland.
Så snart stien kom opp på nordsiden av dalen valgte vi å forlate merket led igjen, og ta av nordover mot Alta framfor å fortsette på Nordkalottleden mot Kautokeino. Vi gikk gjennom runde fjellpartier for å slippe de store, fuktige dalene - og terrenget vekslet mellom lettgått og delvis steinete. Lenger nord møtte vi vidda, og resten av turen mot Alta var en kombinasjon av vidde og fjell. Det går en barmarksløype fra Sandåsvannet til fylkesveien mellom Alta og Kautokeino, halvannen mil sør for Alta. Denne løypa er å finne som umerket sti på 1:50 000-kartet, og er tørr og lettgått. De mange elvene var i realiteten steinete bekker på denne tiden av året, og ble steingått uten videre problemer.
Vi ble litt overrasket over mengden barbarkskjøring i dette området. Veldig ofte, og hele døgnet, hørte vi den ujevne duren av terrengkjøretøy...
Været har vært usedvanelig bra på denne etappen. I begynnelsen hadde vi stort sett en eller flere regnskurer hver dag, men etter kilpis har været stort sett vært strålende - Men vi merker at sommeren er på hell. De siste dagene før Alta var nettene iskalde, og det begynner å bli et gulskjær over den høyereliggende bjørkeskogen.
Friluftsdelen av turen er på mange måter over for vår del. Nå handler det mest om å komme seg til Nordkapp slik at vi kan bli ferdige med dette, og dermed klare for nye, eventyr.
Ut til Nordkapp er det ca 211 km, og vi regner med å nå målet den 21.08 - 4 måneder etter at vi startet i Halden. Men vær og føre kan fremskynde eller forsinke dette...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar