lørdag 22. mai 2010

Vilt, vått og vakkert - fra Trysil til Femunden

Etter de 6 tregeste dagene hittil har vi ankommet sørenden av Femunden. Fjellområdene mellom Trysil, Engerdal og Femunden er en fantastisk blanding av åpen fjellskog, myrer, bekker, innsjøer og fjell på rett over 1000 meter og har bydd på fantastiske, og ganske krevende, naturopplevelser.


På vår ferd nordover har vi følt at våren hele tiden har beveget seg litt raskere enn oss, slik at vi har kunnet følge de små endringene i naturen fra dag til dag og etappe til etappe. På denne strekningen tok vi igjen våren. På den tredje dagen etter at vi forlot Trysil lå snøen våt og dyp allerede i 600 meters høyde.


Det ekstreme regnet den siste tiden hadde ført til ekstrem vannføring i bekker og elver, og selv små myrbekker var blitt store og forsinkende hindre. De broene som finnes i området var skylt bort eller stod midt i det som var blitt brede og dype elver. Snøen var gjennomvåt og vi sank ofte ned til knedybde selv med truger.


Planen om å bruke 4 dager på etappen ble revurdert etter en hard dag med blodslit; vi besluttet å bruke så lang tid som mulig. Ikke fordi vi ikke ville være i stand til å nå målet, men fordi vi ønsket at våren skulle få tilbake forspranget - slik at vi skulle slippe å vasse i snø noe særlig lenger enn nødvendig. Ambisjonen ble å bruke 6 dager, så mye vi hadde mat til, og bevege oss ca en mil i luftlinje mot Femunden hver dag.


Fra dag til dag kunne vi følge snøsmeltingen, og rutevalget vårt ble å følge snøfrie ås- og fjellrygger over tregrensa, selv om dette medførte en forholdsvis stor “omveg” og gjorde at den ene milen i luftlinje raskt ble 15 til 20 kilometer i praksis.


Etterhvert som dagene gikk har terrenget blitt gradvis mer snøfritt. Vår rute langs topper og rygger ble noe mer utfordrende av den tykke tåken som har ligget over terrenget hver dag frem til lunch. I tillegg har turkartene over Trysil og Engerdal vist seg å være notorisk upålitelige. Det er noen steder flere kilometer avvik mellom merkede stier på kartet og i terrenget, bygninger finnes ikke på kartet og veier og kjerreveger merket på kartet finnes ikke i virkeligheten.


Etter det som føltes som et skritt tilbake til en kald og våt vinter kom vi endelig ned til de flate skogene mellom Engerdal, Drevsjø og Idre. I løpet av 17.mai helgen hadde snøen smeltet under 800 moh, og i det gode været varmet solen så til de grader at vi for første gang på turen kunne kaste jakker og gå kun iført kortermede trøyer.


Alt i alt er dette en etappe som har vært krevende, og har stilt store krav til vurderingsevne og kjennskap til naturen. Farene ved vårflom og sørpeskred kombinert med tykk tåke og vanskelige veivalg har stilt store krav, men vi føler samtidig at vi på bakgrunn av den erfaringen og kunnskapen vi har bygget opp over mange år har gjort oss i stand til å gjennomføre på forsvarlig vis. På sin måte har denne etappen bydd på utrolige naturopplevelser og vi har flere ganger lurt på hvorfor vi ikke i større grad har vært i naturen på denne tiden av året tidligere.


At vi valgte å bruke lengre tid enn planlagt har også betalt seg. Da vi ankom Femunden, etter å ha nytt årets første iskrem i stekende sol på Drevsjø, viste det seg at isen i stor grad har gått. Dette gjør at vi kan sjøsette kanoen og fortsette turen som planlagt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar