onsdag 31. mars 2010

Pakking


Nå er det omtrent 3 uker til vi starter turen. Stua er full av utstyr og en kano har erstattet stuebordet for en periode.

Det aller meste vi trenger for turen har vi fra før, og de siste tingene vi har trengt å anskaffe kom i posten for et par dager siden. Nå gjenstår bare komplettering av småting som fyrstikker og barberhøvler – detaljene som skiller mellom en velsmurt tur og totalt kaos.

Vi pakker alltid etter pakklister, noe som gjør det lettere å bruke erfaring fra tidligere turer og vanskeligere å glemme utstyr.  Vi har lagt ut pakklistene våre på linken under. Listene ligger i Google documents og kan leses men ikke redigeres.


Når forberedelsene er kommet så langt at vi putter ting i sekken, og turen kryper nærmere kommer lengselen etter å vandre, en slags rastløshet som starter i bena.  

fredag 19. mars 2010

Sokker

Gnagsår kommer ikke bare av dårlige sko, sokkene spiller også en stor rolle. Våre favoritter er helt vanlige ullfrottesokker i 600 eller 800 (g/m2).  Sokkene er varme selv om de er våte, tørker raskt og gir veldig lite friksjon mot foten uten at de sklir ned i skoen.

Etter at vi oppdaget ullfrottesokkene for mange år siden har vi sjelden gnagsår. Vi setter også veldig pris på at de tørker raskt – når vi går i fuktig terreng bytter vi på to par sokker flere ganger om dagen, et par på føttene og et par som henger til tørk på sekken. På den måten trekker vi fuktighet ut av skoene og de tørker mens vi går.



Fra Woolpower har vi fått en kasse med Orginal Ullfrottesokker slik at vi er godt berget og ofte kan nyte følelsen av å ta på et par nye sokker underveis.

Støvler på plass


Vanligvis er vi tilhengere av ankelhøye fjellstøvler, evt. med en gamasj over når vi skal gå i fuktig myrterreng.  De siste årene har vi også fått øynene opp for hva lette sko betyr for belastningen på kroppen og lengden på dagsmarsjene.

Siden vi starter turen ganske tidlig på våren forventer vi våte forhold store deler av turen, og har derfor hatt et ønske om høye støvler.

Takket være Alfa sko, som har innlemmet oss som ett av sine ”expedition teams”, får vi muligheten til å prøve modellene Falk og Cumulus under turen.

Falk er et par høye fjell- og jaktstøvler i stoff som gir god ankelstøtte samtidig som de veier omtrent halvparten av Alfa Bever Pro. Dette blir primærskoene våre og vi tror de kan være den perfekte kombinasjonene av de egenskaper vi setter pris på ved gode sko.



Det finnes ikke en støvel som er perfekt til alle forhold, derfor har Alfa også sendt oss et par Cumulus hver. Alfa Cumulus er ankelhøye men stabile sko vi håper skal være perfekt til etapper med skogsbilveier og lett terreng, der vi virkelig kan lange ut og legge mange kilometer bak oss hver dag.

På tidligere turer ville vi aldri vurdert å bære på et par ekstra sko, men siden Cumulus bare veier rett over 450 gram tror vi utbyttet vil være større enn den ekstra sekkevekten.

Nå starter prosessen med å gå inn støvler.


torsdag 4. mars 2010

Førstehjelp


”Hva gjør vi om noen slår hull i hodet?”
– Dansk turdeltaker på DNT tur til Marius

Førstehjelp opptar mange friluftsmennesker. Det gjelder selvfølgelig også oss, på lange turer som dette.

Vi er forholdsvis erfarne på feltet førstehjelp – Marius fra Forsvaret og Camilla som sivil førstehjelpsinstruktør (dessuten har vi nok skadet oss mer enn normalt på tidligere turer). 

Vi liker å skille førstehjelp fra det vi kaller ”andrehjelp”. Førstehjelp er det du gjør for å løse eller stabilisere en akutt og potensielt livstruende situasjon: for eksempel hjertestans, alvorlige benbrudd og større kuttskader. Skader som må behandles på sykehus eller av lege. Andrehjelp kaller vi behandling av skader slik at vi fortsatt vil være i stand til å fortsette turen. Typisk andrehjelp er gnagsår, mindre skrubb- og kuttskader, overtråkk og mindre alvorlig sykdom.

Selv om skadene som krever førstehjelp er mest alvorlige er de forholdsvis sjeldne (i alle fall klassiske førstehjelpskursskader som hjertestans og bilulykker) på turer av typen vi skal ut på. I tillegg kan mesteparten av innholdet i det klassiske førstehjelpsskrinet improviseres (en t-skjorte blir lett et trekanttørkle og lignende). En skade av dette kaliberet vil uansett spolere resten av turen.

Skader som krever andrehjelp er mye vanligere, alt fra enkle skrubbsår til forkjølelse er typiske ting som man bør ha en plan for å ta seg av.  De aller fleste småskader er enkle å behandle, og krever sjelden mer enn evnen til å holde ut litt smerte noen dager for før de går over. Evnen til å sørge for at slike småskader ikke vokser seg større og spolerer turen er en av suksesskriteriene til å kunne gjennomføre lange turer som NPL.

På bakgrunn av vår tidligere turerfaring vet vi ganske godt hva som pleier å bli utfordringene våre, og vi har jobbet aktivt for å finne løsninger på dette i form av et mer spesialisert førstehjelpssett (med blant annet kraftige støttebandasjer for ankler) og en god dialog med vår faste lege.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å publisere en liste over innholdet i førstehjelpsposen vår, men kom frem til at det ikke har noen hensikt - Hva du (og vi) velger å bære på av første- og andrehjelpssaker avhenger av eget kunnskaps- ferdighets- og erfaringsnivå, samt hvilke skader man erfaringsmessig har en tendens til å pådra seg.  Vi anbefaler derfor alle om å utdanne seg, trene og gjøre sine egne erfaringer.